«Broren min kan hjelpe»: spør før du lover bort søskens innsats
Av Erik Nilsen · Kroni3 min lesetid
Barnet lover en venn at lillebroren kan hjelpe til med å sortere kort før besøket. Lillebroren har ikke hørt om planen og vil heller tegne. Nå virker et vanlig nei som om noen trekker seg fra et løfte. Men det var ikke han som ga løftet. Familien trenger en tydelig forskjell mellom egen hjelp og andres tid.
La tilbudet bare gjelde den som gir det
Barnet kan si «jeg kan hjelpe» om sin egen innsats, innenfor det dere ellers har avtalt. «Vi kan hjelpe» krever at de andre faktisk har sagt ja. Dette gjelder også voksne som lover barnets hjelp til slektninger eller naboer.
Øv på en setning som beholder muligheten uten å gi et løfte: «Jeg kan spørre broren min, men jeg vet ikke om han vil.» Det er et tilbud om å undersøke, ikke en bekreftelse på at flere personer er tilgjengelige. Stillhet er heller ikke et ja selv om søskenet stod i rommet.
Spør om en konkret og avgrenset del
Et spørsmål er enklere å svare på når det sier hva hjelpen består av. «Vil du sortere de blå kortene med oss før vi begynner å spille?» gir mer informasjon enn «kan du hjelpe oss litt?» Fortell også om det er frivillig eller en avtalt familieoppgave.
Ikke bruk en frivillig invitasjon til å innføre en plikt etterpå. Hvis jobben egentlig er en del av familiens oppgavefordeling, avklar den som nettopp det. Å bytte oppgaver mellom søsken krever en annen samtale enn å spørre om en ekstra tjeneste.
Rett løftet hos den som mottok det
I eksempelet har Ingrid sagt til vennen at Jonas vil sortere kort. Da Jonas svarer nei, hjelper mamma Ingrid å korrigere beskjeden: «Jeg spurte ikke Jonas først. Han blir ikke med på sorteringen. Jeg gjør min del selv.» Vennen får vite den faktiske planen før besøket.
Jonas trenger ikke forklare eller forsvare avslaget til vennen. Han har ikke brutt noen avtale. Ingrid kan be om en annen type hjelp, men spørsmålet må være reelt og ikke gjentas til Jonas gir etter. Mamma kan hjelpe med å redusere jobben hvis Ingrids eget tilbud ble for stort.
Behold en enkel regel for neste gang
Familiens regel kan være «jeg lover bare min egen hjelp; andre blir spurt først». Det er lett å bruke i en telefonsamtale, ved et besøk eller når et barn planlegger en aktivitet med venner. Ingen trenger å huske en lang prosedyre.
Ros gjerne at barnet retter et for stort løfte, uten å gjøre søskenets nei til problemet. Spør etterpå hva som kunne vært sagt tidligere. Et presist tilbud lar familien hjelpe hverandre samtidig som hver person vet hva hen faktisk har sagt ja til. Det gjør neste samarbeid enklere å starte på et ærlig grunnlag.
